Steg 5: Rapportering
Det stilles stadig strengere krav til virksomheters bærekraftsrapportering, med økende vekt på åpenhet, pålitelighet og sammenlignbarhet.
I henhold til EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), forventes virksomheter å levere bærekraftrapport av samme kvalitet og prioritet som deres finansielle rapportering. CSRD ble inntatt i norsk lov fra 1. november 2024 og reguleres i Regnskapsloven kapittel 2 - §2.2 - §2.7.
Med de forslåtte endringene i terskelgrenser basert på forenklingspakken EU omnibus 26.02.2025 er det bare de aller største norske virksomhetene som må rapportere etter CSRD, og dermed sannsynlig at alle andre virksomheter i Norge vil forholde seg til den frivillige standarden VMSE (Voluntary Reporting Standard for SMEs). Selv om ditt selskap ikke er rapporteringspliktig, kan du ha mange gode grunner til å benytte deg av VSME for standardisering av bærekraftsinformasjon.
- forstå risikoene, mulighetene og påvirkningene ditt selskap har
- være i posisjon til å delta i offentlige anbud som krever dokumentert bærekraftsinformasjon
- redusere sannsynligheten for grønnvasking i din kommunikasjon
- posisjonere deg for fremtidige endringer og øke din konkurransekraft
- posisjonere deg for gunstigere vilkår hos finans- og forsikringsaktører
Et godt verktøy for å rapportere i tråd med VSME, er nordisk regnskap sin NRSR standard- så den kan være vel verdt å sjekke ut. Rapporterer du allerede gjennom Miljøfyrtårn, er denne også bygget opp etter VSME standarden.
Hvis du ønsker å lære mer om VSME, har Greenomy utviklet et gratis kurs: The Voluntary ESRS for non-listed SMEs (VSME ESRS)
Hva skal rapporteres?
VSME deles inn i en grunnmodul og en omfattende modul. Valg av modul avhenger av hva deres mål med bærekraftsrapporteringen er, og hvilken informasjon deres interessenter har behov for. Mens den grunnleggende modulen er tilstrekkelig for mange, kan noen interessenter, som banker og finansaktører, etterspørre mer omfattende bærekraftsinformasjon. Har dere lite erfaring fra før, vil et godt tips være å starte med den grunnleggende modulen. Ved å gjøre dere godt kjent med denne, er dere bedre rustet til å fylle ut den omfattende, dersom behovet skulle dukke opp.
B 1 – Grunnlag for utarbeidelse
B 2 – Redegjørelse for praksis, retningslinjer og fremtidige initiativer for overgangen til en mer bærekraftig økonomi
Miljømessige målinger
B 3 – Energi og klimagassutslipp
B 4 – Forurensing av luft, vann og jord
B 5 – Biologisk mangfold
B 6 – Vann
B 7 – Ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering
Sosiale målinger
B 8 – Arbeidsstyrke – Generelle kjennetegn
B 9 – Arbeidsstyrke - Helse og sikkerhet
B 10 – Arbeidsstyrke - Godtgjørelse, kollektive forhandlinger og opplæring
Forretningsatferd
B 11 – Domfellelser og bøter for korrupsjon og bestikkelser
Grunnleggende modul (B1 – B11) +
CXX – Beskrivelse av praksiser, retningslinjer og fremtidige initiativer for overgangen til en mer bærekraftig økonomi
Forretningsatferd
C 1 – Inntekter fra visse sektorer og ekskludering fra EUs referansebenchmarks
C 2 – Kjønnsfordelingsforhold i styringsorganer
Miljømessige målinger
C 3 – Mål for reduksjon av klimagassutslipp og klimaovergang
C 4 – Klimarisiko
Sosiale målinger
C 5 – Arbeidsstyrke (generell) – Ytterligere kjennetegn
C 6 – Ytterligere målinger for arbeidsstyrken – Retningslinjer og prosesser for menneskerettigheter
C 7 – Alvorlige negative hendelser knyttet til menneskerettigheter
Klimaregnskap
Et klimaregnskap gir en oversikt over utslipp virksomheten har hatt i løpet av det siste året, og utgjør en vesentlig del av bærekraftsrapporteringen.
GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol)
GHG-protokollen er den mest anvendte internasjonale standarden for utarbeidelse av klimaregnskap. Protokollen forklarer hvordan din virksomhet kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp. Den deler klimaregnskapet inn i tre forskjellige utslippskategorier:
Scope 1: Direkte utslipp fra utstyr bedriften eier eller kontrollerer, slik som firmabiler, fabrikker, eiendommer, maskiner og annet.
Scope 2: Bedriftens indirekte utslipp fra energi. Dette inkluderer innkjøpt elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og damp på alle eide lokasjoner.
Scope 3: Bedriftens indirekte utslipp fra hele verdikjeden, for eksempel knyttet til produksjonen av varer og tjenester som man kjøper eller selger. Dette er den kategorien som er mest krevende å få korrekte og gode utslippstall på.
Klimaregnskap kan beregnes på to ulike måter, enten kostnadsbasert (som er den enkleste) eller aktivitetsbasert (som er den mest korrekte).
Rapporteringsstandarder
Det finnes en rekke ulike standarder for bærekraftsrapportering. Standardene lager et felles språk for organisasjoner og interessenter, noe som øker kvaliteten på rapporteringen og gjør den mer sammenlignbar.
EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), krever at omfattede bedrifter rapporterer i tråd med den nye europeiske standarden, European Sustainability Reporting Standard (ESRS). Formålet med CSRD er å sikre større åpenhet, sammenlignbarhet og pålitelighet i bedrifters bærekraftsrapportering, og sørge for at bærekraft er en integrert del av virksomhetens forretningsstrategi og forretningsmodell.
I 2024 var det kun “store foretak av allmenn interesse” og med over 500 ansatte som var pålagt å rapportere etter EUs nye standard. I 2025 gjelder dette alle store bedrifter, både børsnoterte og unoterte.
ESRS - European Sustainability Reporting Standards
Spesifiserer krav til hvordan virksomheter skal rapportere om bærekraft og hvilken informasjon de skal presentere, i tråd med CSRD.
VSME - Voluntary Small and Medium Enterprise ESRS
VSME er en frivillig, forenklet versjon av CSRD, beregnet for små og mellomstore bedrifter (SME) som ikke er omfattet av CSRD.
NSRS - Nordic sustainability reporting standard
NSRS er et gratis verktøy og felles nordisk rapporteringsstandard for SMB-markedet, som bygger på VSME. Regnskap Norge står bak standarden sammen med aktører fra Sverige og Finland. Du kan laste ned en mal over NSRS-verktøyet her: The NSRS-standard – NSRS
GRI er strukturert som et sett med sammenhengende standarder for bærekraftsrapportering. De har primært blitt utviklet for å brukes sammen for å hjelpe en organisasjon forberede en bærekraftsrapport basert på Reporting Principles og vesentlige temaer. En organisasjon kan bruke enkeltstandarder eller deler av dens innhold for å rapportere spesifikk informasjon dersom de ulike standardene er henvist til korrekt.
ARP, eller aktivitets – og redegjørelsesplikt for arbeidsgivere, er en form for rapportering som går særlig under egne ansatte knyttet til likestilling, mangfold og anti diskriminering. Rapporteringen skal være med på å samle ansattdata, og dermed sørge for at arbeidsplassen verdsetter og prioriterer likestilling og inkludering, og aktivt jobber mot diskriminering på alle plan. Sjekk bærekraftskompasset for å finne ut om din virksomhet må rapportere på ARP.
Følgende områder vil være relevant å rapportere på: rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, tilrettelegging, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Det skal i tillegg jobbes for å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidet skal skje i samarbeid med ansattes representanter.
SASB muliggjør håndtering og kommunisering av vesentlig finansiell bærekraftsinformasjon til sine investorer. De har bransjespesifikke standarder som hjelper selskaper i å formidle finansielt vesentlig og beslutningsnyttig informasjon til investorer. SASB standarder er utviklet for å peke ut et minimum antall av bærekraftsproblemer som mest sannsynlig vil påvirke driften i et typisk selskap i bransjen.