Grønt skipsfartsprogram har som mål å redusere utslippet av klimagasser fra den norske fiskeflåten med 40 prosent i perioden 2005-2030.
Deres mål er:
- Lønnsomme utslippskutt: Med et betydelig skalerings potensiale basert på den sterke internasjonale posisjon norsk marin industri har i verden.
- Bærekraftig logistikk: Effektive og bærekraftige logistikkløsninger.
- Økt konkurranseevne: Ved å være først ute med vellykkede demonstrasjonsprosjekter i ulike segmenter.
- Internasjonal lederposisjon: Norsk kystfart kan bli et utstillingsvindu i verden, en inkubator og plattform for norsk eksport av miljøteknologi og grønne transporttjenester.
Havforskningstiåret
FNs generalforsamling besluttet i 2017 at tiåret fra 2021 til 2030 skal være FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Her skal det legges opp til forskning for å finne løsninger, ikke bare beskrive problemer. Det er viktig å følge med på forskningen, og bidra for å fremme bærekraftig utvikling av fiskeflåten.
- MSC er den mest anerkjente sertifiseringen innenfor fiskeri. MSC-fiskeristandarden brukes til å vurdere om et fiskeri er godt forvaltet og bærekraftig. Standarden gjenspeiler den mest oppdaterte forståelsen av internasjonal anerkjent fiskeriforskning og -forvaltning. Les mer.
- Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse, med tilpassede bransjekriterier. Les mer.
- Sjømatrådet er et miljøfyrtårn. De har satt flere spesifikke krav for den marine bransjen. De kan man lese mer om her.
- Debio er en miljøsertifisering som har vært på det norske markedet i 30 år. Debio-merket viser at maten er produsert på en bærekraftig og trygg måte. Nå kan også fiskeprodukter sertifiseres med dette merket. Kravene Debio stiller er at det fiskes på bærekraftige bestander, at det brukes skånsomme fangstmetoder og det er sporbart. Les mer
- Benytte de ulike sertifiseringsordningene som en veileder for et mer bærekraftigarbeid.
- Anvend hele fisken ved å ta i bruk biprodukter og restråstoff for videre utnytting.
- Følg med på den teknologiske utviklingen, for å holde seg konkurransedyktig og bærekraftig.
- Ta i bruk ulike ordninger som tar i mot avfall fra havet og resirkulerer det.
- Se på mulighetene som finnes innen ulike støtteordninger for finansiering av nye bærekraftige prosjekter, blant annet for å kutte klimagassutslipp.
Klimarisiko kan i hovedsak deles inn i to hovedpunkter:
- Fysisk risiko
- Overgangsrisiko
Fysisk risiko for fiskenæringen er endringer i temperaturen i havet som leder til at fiskestammer forflytter seg. Dette kan tenkes å påvirke relasjonen mellom kystfiskeflåte og trålere, men også relasjonen mellom land. Torsken vandrer for eksempel nordover og østover. Forandringene i klimaet gjør at de marine økosystemene endres. Å forstå og identifisere mulige økonomiske effekter av disse endringene er viktig for fiskerinæringen og tilknyttede næringer, slik at bedriftene kan respondere på forandringene som skjer. Likeledes er det viktig å holde øye med hvordan endret klima kan forandre rammene for forhandlinger om fordeling av kvoter.
Overgangsrisiko for fiskenæringen innebærer at det kan oppstå endringer i:
- Politikk og reguleringer
- Dette kan være beslutninger både på globalt og nasjonalt nivå. Eks. Paris-avtalen, økte CO2 avgifter, ny kvotemelding og tollsatser.
- Teknologi
- Det er viktig å følge med i den teknologiske utviklingen på hva som blir utviklet de kommende årene innen lav- og nullutslippsteknologi for å holde seg konkurransedyktig og bærekraftig.
- Marked
- Det er forventet at markedet for sjømat vokser de kommende årene, men samtidig blir det stilt strengere krav til bærekraft og sporbarhet, både fra forbrukere, HoReCa og butikkjedene.
- Omdømme
- Bedriftens omdømme er viktig både med tanke på markedet, som nevnt over, men også med tanke på rekruttering. Yngre generasjoner er mer opptatt av bærekraft, og har andre forventninger til sin arbeidsgiver enn eldre generasjoner.
- Flytransport gir betydelig høyere utslipp enn andre fraktalternativer, og det kan tenkes at markedet vil bli mer skeptiske til produkter fraktet med fly.
Kilde: Hvordan møte klimarisiko?
Enkle bærekraftige tiltak alle fiskerier kan gjøre er å levere inn avfall etter seg selv, eller har funnet på havet. Det er flere ordninger som tar imot avfall fra havet og resirkulerer avfallet og utstyret.
Fishing for Litter er et selskap som tar imot og resirkulerer avfall som er funnet på havet. Dette kan være avfall som en fiskebåt har fisket opp, eller det kan være ødelagt utstyr fra båten. De leverer også ut poser som avfallet kan samles i. De har 11 mottakshavner langs kysten; Båtsfjord, Havøysund, Tromsø, Myre, Stamsund, Ålesund, Måløy, Austevoll, Karmøy, Egersund og Hvaler. Les mer.
Nofir tar i mot og henter kasserte fiskeredskap uten demontering direkte fra bøterier og fartøy.
- Snurpenot: Nøter blir demonterte og materialene gjenvunnet til filamenter brukt i tekstiler og tepper.
- Trål: Tråler kan lastes direkte på Nofirs biler. Vi ønsker at dere tar av bobbins og rockhoppers før forsendelse.
- Garn: Garnlin kan materialgjenvinnes såfremt telnene er tatt av. Pakkes i sekker for enklere håndtering.
Emballasje
Det har blitt og blir stadig utviklet ulike typer resirkulerbare HG-sekker. I markedene i Europa og USA ser man økende krav fra kunder om at emballasjen skal være laget av bærekraftige materialer.
Her kan du se hvilke av FNs bærekraftsmål som er spesielt relevante for fiskeri.
Denne guiden er laget for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftarbeidet. Den kan for eksempel brukes som grunnlag for diskusjon under styremøtet, på et personalmøte eller man kan fylle den ut på egen hånd. Dere kan bruke hele eller deler av verktøyet.
8.4: Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom; økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran. ??
8.8: Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold
12.2: Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser.
13.1: Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.
14.2: Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte.
14.4: Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder.
NOx-fondet gir støtte til måling av NOx-utslipp og støtte til service og vedlikehold av SCR-anlegg på fartøy, og flere fiskefartøy har benyttet seg av ordningen. Virksomheter som tilslutter seg NOx-avtalen 2018-2025 oppnår betalingsfritak for NOx-avgift til staten på 23,79 kr/kg NOx fra den dato de tilslutter seg. Les mer.
Enova bidrar med støtte til fiskere som vil kutte utslippene gjennom bærekraftige investeringer som bl.a. batteriinstallasjon, nye teknologiske løsninger og installasjon av landstrømsystem. Les mer.
Innovasjon Norge gir støtte ved finansiering, kondemnering av gamle skip og miljøvennlige prosjekter innen skipsfart og fiske. Les mer.
GFF - Garantikassen for fiskere. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har besluttet at forskriften for Kompensasjonsordningen for CO2-avgift for driftsåret 2022, skal videreføres slik den fungerte for driftsåret 2020 og 2021. GFF skal administrere ordningen som skal gjelde for følgende fartøysgrupper; Havfiskeflåten, Kystfiskeflåten og Kystrekeflåten. Les mer.
Næringen er preget av høy innovasjonsgrad og stor vilje til omstilling. De fleste nye skip bygges med lavutslippsteknologi, og mange velger også å bygge om eksisterende flåte til moderne teknologiske løsninger.
Et eksempel på bruk av ny lavutslippsteknologi er Bluewild AS, som gjennom ordninger i Innovasjon Norge, Enova og NOx-fondet, har fått støtte til nybygg. Det nye skipet er estimert til å redusere 85 tonn NOx mindre enn det gamle skipet. Under tråling i lav fart vil de kunne oppnå reduksjon av CO2-utslipp på opptil 40 prosent, og NOx-reduksjon på opptil 70 prosent. Les mer.
Flere og flere leverandører utvikler elektriske vinsj- og håndteringssystemer, som vil bidra til å redusere energiforbruket som igjen vil redusere skipets klimaavtrykk.
Det blir også utviklet og produsert bærekraftige temperatur- og energiløsninger til fiskebåter. Produktene er utviklet for et lavt energiforbruk, noe som sparer miljøet og kostnadene. Eksempler på dette er varmepumper, kjøleanlegg og lignende.
Fra 2020 må fiskeflåten betale full CO2-avgift, men samtidig er det innført en kompensasjonsordning som skal dekke noe av de økte utgiftene.
Alle kommersielle fiskerier må melde inn tap av redskaper. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige opprenskningstokt på ulike lokasjoner.
Marin forsøpling er et globalt problem som har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og reglene for dumping av avfall til sjøs er strenge. Likevel består mye av søppelet i havet av utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, som for eksempel rester av garn, nøter og tau. Det kan tenkes at regelverket og/eller sanksjonene vil bli strengere på sikt, også for biologisk avfall som rester av fisk.
![Sosial bærekraft](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" width="1" height="1" style="background:transparent"/>)