En enkel definisjon for klimarisiko er; produktet av sannsynligheten for at en klimaendring skal inntreffe, og effektene disse endringene vil gi (Miljødirektoratet). 

Vurderingen av denne type risiko blir stadig viktigere for både banker og bedrifter, ettersom vi gradvis begynner å merke de fysiske konsekvensene av klimaendringene. I tillegg, girer verden for alvor opp innsatsen for å stoppe klimaendringene, gjennom kutt i utslipp. Disse kuttene vil ønskelig oppnås gjennom reguleringer og endringer i kravene fra myndighetene, noe som vil sette føringer for et selskaps videre drift.

På bakgrunn av disse årsakene deler vi vanligvis inn i to ulike typer klimarisiko: fysisk risiko og overgangsrisiko.

Fysisk risiko: Fysisk risiko er risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i miljøet. Disse hendelsene kan gjøre skade på infrastruktur gjennom akutte endringer som flom og ras, eller gradvise endringer som havnivåstigning.

Overgangsrisiko: Dette er konsekvensene av teknologiske endringer og klimapolitikk som blir innført for å redusere utslipp av klimagasser. Overgangsrisiko kan igjen deles inn i 4 ulike former for klimarisiko: regulatorisk-, markeds-, teknologisk- og omdømme risiko.

Kilder: Miljødirektoratet, Asplanviak

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Totalt er det utarbeidet 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Målene er utarbeidet demokratisk, hvor land over hele verden og nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse.

Målene gjelder for alle land i verden og har stor innvirkning på nasjonal og internasjonal politikk. Dette gjør at aktørene i det norske samfunn og næringsliv vil måtte forholde seg til målenes innhold.

Kilder: FN

Taksonomien er et klassifiseringssystem med mål om å definere hva en bærekraftig aktivitet er, og fungerer som selve grunnmuren i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. For at en aktivitet skal klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende krav:

1. Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:
 - Begrensning av klimaendringer
 -Klimatilpasning
 -Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
 -Omstilling til sirkulær økonomi
 -Forebygging og bekjempelse av forurensning
 -Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

2. Ikke være til skade for noen av de andre miljømålene

3. Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter

Kilder: NHO

Sirkulær økonomi handler om å arbeide mot en tilstand hvor vi utnytter naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt (Miljødirektoratet).

Fra et produktperspektiv vil en sirkulær økonomi fokusere på at produkter skal vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når de ikke kan brukes om igjen skal materialet gjenvinnes.

Fra et forbrukerperspektiv vil de i sirkulær økonomi gis muligheten til å ta miljøriktige valg og selv bidra til å ta disse. Her står fokus på digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi sentralt.

Omstillingen til sirkulær økonomi tilsier endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Kilder: Miljødirektoratet

EUs “Green Deal”, også kalt EUs grønne vekststrategi, beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som skal ivareta og integrere bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk.

EUs mål om klimanøytralitet innen 2050 er underliggende for mye av innholdet i EUs grønne vekststrategi. Avtalen vektlegger samarbeid mellom næringsliv, kommuner og regioner, og legger til rette for at det sivile samfunn også skal engasjeres i omstillingen.

Avtalen innebærer 10 konkrete handlingspunkter for hvordan omstillingen skal foregå:

Kilder: Regjeringen, Miljødirektoratet

I en bærekraftig utvikling imøtekommes dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Det finnes tre dimensjoner I en bærekraftig utvikling; Klima og miljø, Sosiale forhold og økonomi (People, planet & profit), og det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig. 

Kilder: FN

ESG er en engelsk forkortelse og står for Environemental, social and governance, og oversetter på norsk til miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. Mange virksomheter rapporterer på disse tre ulike forholdene i sin bærekraftsrapportering.