Åpenhetsloven
Formålet med åpenhetsloven er å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i norsk næringsliv. Den skal sikre allmenhetens tilgang til informasjon om hvordan bedrifter håndterer sin verdikjede.
Åpenhetsloven gjelder i all hovedsak større bedrifter. Likevel vil den skape ringvirkninger i næringslivet når disse begynner å stille krav til sine underleverandører.
Faller din bedrift inn under kriteriene?
"Den norske åpenhetsloven bunner i at forbrukerne skal vite at de ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd når de kjøper en sjokolade, en PC, et laken eller IT-tjenester."
- Joachim Nahem
Kan din bedrift oppfylle to av tre av kriteriene under? Da defineres ditt selskap som en "større virksomhet" og forpliktes derfor av åpenhetsloven.
- Har salgsinntekt på minimum 70 millioner kroner.
- Har en balansesum på minimum 35 millioner kroner.
- Gjennomsnittlig 50 årsverk i regnskapsåret.
Virksomheten må høre hjemme i Norge, eller være skattepliktig til Norge.
Alle virksomheter som faller inn under loven er påbudt å gjøre aktsomhetsvurderinger. Bedrifter vurderer dermed risikoen for at brudd på menneskerettigheter kan forekomme i tilknytning til egen verdikjede.
Aktsomhetsvurderinger skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I aktsomhetsvurderingene må din virksomhet kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan dere håndterer konsekvenser av menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet anbefaler at virksomheter kommer i gang med arbeidet så fort som mulig.
Disse punktene kan din bedrift starte med:
- Forankre ansvaret i styret: Styret bør vedta rammeverk for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurdering. Ansvaret må tydelig formidles i virksomheten.
- Retningslinjer og bedriftskultur: Oppdater retningslinjene for hvordan din bedrift jobber med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Håndtering av informasjonsplikten: Etabler rutinger for å ta imot og besvare henvendelser tilknytter informasjonsplikten. Fristen for å besvare slike henvendelser er tre uker.
- Kartlegging: Bedriften må ha kontroll på interne forhold, men også over sin leverandørkjede og forretningsforbindelser. Dette kan være en tidkrevende prosess, så det anbefales å starte i tide.
- Risikoanalyse: Gir bedriften et helhetsbilde av hvilke områder i verdikjeden som har høyest risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. Risikoanalyse er viktig for videre aktsomhetsarbeid.
OBS: Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal første gang publiseres innen 30. juni 2023, ett år etter at loven ble innført.