Trump 2.0 er i gang

Som ventet handlet det meste om USA og Trump i uken som gikk. Det var ikke de helt store overraskelsene i innsettingstalen, hvor hovedbudskapet kort oppsummert er at den nye presidenten for alvor vil sette "America first". Det innebærer blant annet en strengere linje i innvandringspolitikken, proteksjonistiske tiltak og (ønske om) økt amerikansk oljeproduksjon.

Når det gjelder importtoll gikk nok ikke Trump like høyt ut som mange hadde fryktet. Den nye presidenten er utvilsomt en (for)handlingens mann, og han vil åpenbart bruke trusler om økt importtoll for å oppnå målsetninger på andre områder. Når det gjelder Canada og Mexico er det varslet at 25 prosent importtoll kan komme allerede 1. februar. Her er Trump tydelig på at det i stor grad handler om å få bukt med innflyten av fentanyl og illegal innvandring. Når det gjelder handelspolitiske tiltak rettet mot Kina, Europa og andre, er kommunikasjonen foreløpig ikke like konkret. Det har skapt et håp i finansmarkedene om at man kan finne en løsning som ikke innebærer full handelskrig.

Det amerikanske aksjemarkedet er optimistisk. Selv om Trump foreløpig ikke har vært så konkret rundt kutt i selskapsskatten, har han snakket om flere tiltak som vil være positive for amerikansk næringsliv og deres konkurranseevne. Helt konkret er det blant annet lansert massive investeringer på til sammen 500 milliarder dollar i AI-infrastruktur gjennom et prosjekt kalt "Stargate". Samtidig har han gjentatt sine hensikter om å gjøre reguleringer mindre omfattende. Den brede amerikanske indeksen S&P 500 endte uken opp 1,7 prosent. Rentene falt noe etter innsettelsen, men var lite endret uken sett under ett.

Stemningen i Europa har også vært relativt god, og de fleste toneangivende aksjeindeksene endte uken i grønt. Den brede indeksen STOXX 600 endte opp halvannen prosent, mens tyske DAX steg hele 2,5 prosent. Oslo Børs endte svakt ned etter at oljeprisen fortsatte å skli gradvis lavere. Driverne er blant annet utsikter til svakere vekst i verdensøkonomien, en sterkere dollar og et tilbudsoverheng blant OPEC-landene som fortsatt ligger som en klam hånd over markedet.

Her hjemme hadde Norges Bank et såkalt mellomliggende rentemøte, altså uten nye prognoser. Vi har ikke fått så mange nye datapunkter for norsk økonomi siden desembermøtet, men det er lite av det som skjer internasjonalt som trekker i retning av at det blir flere rentekutt i år enn de tre som ble signalisert i desember. Norges Bank gjentok at de fortsatt ser for seg å starte ballet med et kutt i mars. Rentemarkedet har fortsatt tro på at det kommer til sammen tre rentekutt i løpet av året.

Denne uken får vi en rekke rentemøter. Mens USA er ventet å ta en pause i rentekuttene, er det forventet at den europeiske og svenske sentralbanken fortsetter på ferden mot lavere renter. Utover dette er det åpenbart at markedets øyne i stor grad vil være rettet mot USA og Trump.