Relativt rolige juleuker

Romjulen og starten på nyåret har vært forholdsvis rolig. Siden lille julaften har rentene fortsatt å stige noe, mens utviklingen i aksjemarkedet har vært litt blandet. De amerikanske indeksene har stort sett falt noe tilbake, mens de europeiske indeksene har steget. Oslo Børs er blant de som har startet året best, med en oppgang på rundt to og en halv prosent.

2024 er et tilbakelagt kapittel, og vi tillater oss et kort tilbakeblikk. Overordnet sett har de vestlige økonomiene tålt det høye rentenivået bedre enn de fleste trodde. Veksten har holdt seg overraskende godt, spesielt i USA, og troen på en "myk landing" har gradvis befestet seg. Samtidig har det vært periodevis stor usikkerhet og bekymring for at man har undervurdert hvor innstrammende rentenivået faktisk er. Dette så vi spesielt tidlig i høst, da svake amerikanske arbeidsmarkedstall sendte aksjemarkedet inn i noen turbulente dager.

Vi har også sett store svingninger i renteforventningene. Da vi sto på terskelen til 2024, priset rentemarkedet inn til sammen seks rentekutt her hjemme i løpet av året. Med fasit i hånd vet vi at styringsrenten i realiteten ble liggende urørt på 4,5 prosent. Hovedårsaken til at det første rentekuttet stadig har blitt skjøvet på, er at det har gått relativt bra med norsk økonomi. Arbeidsledigheten har holdt seg lav, og veksten har vært bedre enn ventet. Bak de overordnede tallene er det imidlertid store sprik mellom ulike næringer. Aktiviteten har vært særlig høy i petroleumssektoren og andre eksportnæringer, mens rentesensitive næringer som bygg og anlegg har hatt det tøft en god stund. En svak norsk krone har løftet aktivitetsnivået i eksportsektoren, men samtidig bidratt til å gjøre kampen mot inflasjonen enda litt seigere. I 2024 svekket krona seg ytterligere, med fem prosent mot euroen og hele tolv prosent mot amerikanske dollar.

Det internasjonale prispresset fortsatte imidlertid å avta gjennom 2024, noe som etter hvert åpnet for rentekutt blant flere av våre handelspartnere. Den svenske sentralbanken var tidlig ute og leverte det første rentekuttet allerede i mai måned, etterfulgt av ytterligere fire kutt i løpet av andre halvår. Den europeiske sentralbanken er også på god vei ned fra rentetoppen, med totalt fire rentekutt så langt. Også den amerikanske sentralbanken begynte i september på veien mot et lavere rentenivå, da de noe overraskende leverte et "dobbelkutt". Dette ble også fulgt opp av ytterligere to rentekutt på tampen av året. En interessant diskusjon framover blir hvor det "nøytrale" rentenivået ligger - altså det nivået som verken stimulerer til økt aktivitet eller bremser økonomien. Dette nivået er ikke observerbart, men vil samtidig være avgjørende for hvor mange rentekutt det blir i 2025. Norges Bank mener at dette nivået ligger rundt 2,5-3,0 prosent, altså et godt stykke under dagens styringsrente på 4,5 prosent.

For aksjemarkedet ble 2024 nok et år med solid avkastning, hvor "The Magnificent Seven" fortsetter å spille rollen som lokomotiv. Disse syv gigantene bidro sterkt til at den brede amerikanske indeksen (S&P 500) steg rundt 25 prosent for andre året på rad. Databrikkeprodusenten NVIDIA steg aller mest av de syv, med en oppgang på 179 prosent i 2024. Etter den massive oppgangen utgjør amerikanske selskaper nå rundt 75 prosent av verdensindeksen, noe som kan være greit å ta ha med seg for de som sparer i globale indeksfond med den hensikt å være godt diversifisert.

Når vi står på terskelen til 2025, er det åpenbart flere kilder til usikkerhet. Trump er blant annet på vei inn i det hvite hus og vi har en vedvarende anspent geopolitisk situasjon flere steder i verden. Et økonomiske "base case" synes imidlertid ikke å være så verst. Lavere renter vil trolig være med på å løfte den økonomiske veksten (om enn forsiktig), understøttet av en bedret kjøpekraft ute blant husholdningene. Samtidig er folk flest i arbeid og de husholdningene og næringene som nå har det tøffest, vil forhåpentligvis oppleve en gradvis bedring.

Vi ønsker våre lesere et riktig godt nytt år!