Eiendomsbransjen prognoserer med at byggsektoren i 2050 vil være: klimanøytral, ha lukkede materialkretsløp og null utslipp av miljøgifter.
I korte trekk regner man med at næringen vil se slik ut i 2050:
- Sentralisering
- Energien er utslippsfri og godt utnyttet
- Byggene er sunne, funksjonelle og fleksible - uten å belaste miljøet
- Alle ressurser gjenbrukes
- Bygningsmaterialer er klimanøytrale og uten miljøgifter
De største forskjellene mellom dagens praksis og 2050-visjonen vil være dagens spredde bebyggelsesmønster og ineffektive arealutnyttelse, samt den lave graden av gjenvinning av materialressurser.
I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi ble bygg og anlegg pekt på som et av sju prioriterte områder.
Ved å bli sertifisert innenfor en eller flere ordninger kan din virksomhet signalisere til kunder og andre interessenter at dere tar bærekraft på alvor.
For å bli sertifisert må man oppfylle ulike objektive kriterier, som deretter kan brukes i kommunikasjons-, og strategiarbeid. De ulike ordningene er fine rettesnorer for bærekraftarbeid i bedrifter og kan fungere som en kilde til informasjon og inspirasjon.
- BREEAM-NOR er den mest brukte miljøsertifiseringen for bygg i Norge. Den er tilpasset norske forhold, og har fem ulike nivåer. Les mer. Se også BREEAM In-Use for eksisterende bygg.
- Svanemerket er en kjent sertifiseringsordning innen flere bransjer, og stiller krav til sirkulær økonomi i virksomheter som ønsker å bli sertifiserte. Les mer.
- Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse, med tilpassede bransjekriterier. Les mer.
- ISO 14001 er en internasjonal standardisert miljøsertifisering med retningslinjer for hvordan virksomhet kan jobbe med å redusere sitt miljøavtrykk. Les mer.
Her kan du se hvilke av FNs bærekraftsmål som er spesielt relevante for eiendomsbransjen.
- 1. juli 2021 kom det et krav om at nye bygg må være ladeklare. Laderne må ikke nødvendigvis være installerte, men det må foreligge et elektrisk system som tillater at man enkelt kan installere elbilladere. Les mer
- 1. januar 2020 trådde et forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming fra bygninger i kraft.
- 1. januar 2022 ble forbudet utvidet til å gjelde midlertidig oppvarming og tørking av bygg under oppføring og rehabilitering.
Gjeldende regelverk i byggeteknisk forskrift (TEK17) tilsier at det ikke er tillatt å installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel i nye bygg.
Fremtidige krav
- Regjeringen foreslår å innføre krav om klimaregnskap for alle nye boligblokker og yrkesbygg. Les mer.
Energisparing
Selv om store deler av energiforbruket i Norge består av fornybar energi, er det viktig å minimere forbruket fremover. Frigjort energi i byggsektoren kan nyttiggjøres i andre sektorer for å erstatte fossil energi og kan hjelpe til med å avgrense behovet for ny kraftproduksjon og redusere inngrepene i urørt natur. Redusert energiforbruk gir også økonomiske besparelser, i tillegg til at bygget kan bli mer attraktivt for leietakere.
Energimerking
Alle næringsbygg over 50 m2 skal energimerkes ved salg eller utleie. Dersom bygget er over 1000 m2 må man også ha gyldig energiattest. De fleste sertfiseringsordninger krever at bygget har energiklasse A eller B, som er de to høyeste nivåene på skalaen som går fra A-G. Les mer.
Kutte energiforbruk med digitalisering
For å oppnå stor reduksjon i energiforbruket kan det være hensiktsmessig å investere i et godt energistyringssystem. Med slike systemer vil man få god oversikt over forbruket og bedre muligheter til å kontrollere det. Mange styringssystemer produserer i tillegg jevnlige rapporter med anbefalinger av tiltak man kan innføre for å redusere forbruket.
Denne guiden er laget for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftarbeidet. Den kan for eksempel brukes som grunnlag for diskusjon under styremøtet, på et personalmøte eller man kan fylle den ut på egen hånd. Dere kan bruke hele eller deler av verktøyet.
Denne guiden er laget for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftarbeidet. Den kan for eksempel brukes som grunnlag for diskusjon under styremøtet, på et personalmøte eller man kan fylle den ut på egen hånd. Dere kan bruke hele eller deler av verktøyet.
- Bygge ut nær kollektivknutepunkt.
- Planlegge energibruk og eventuell energiproduksjon med mål om lavt og jevnt effektbehov over døgnet og over året.
- Tenke flerbruk og sambruk av lokaler.
- Bygge og rehabilitere til fleksible bygg, blant annet ved å unngå å skreddersy funksjon for første bruker av bygget.
- Unngå materialer som ikke kan dekomponeres og gjenbrukes eller material gjenvinnes.
- Utarbeide klimagassregnskap for egen drift og for sin bygg-portefølje, og basert på en slik kartlegging, prioritere tiltak for å redusere utslipp.
Det finnes flere eksempler på selskaper som allerede har gjennomført tiltak og prosjekter som vektlegger bærekraftige løsninger. Her er noen av de:
Statsbygg
Statsbygg har begynt prosjekter som nullenergihus og "plusshus". Dette er bygg som produserer mer energi enn det bruker.
Resource City
Resource City er en industriklynge i Danmark som tjener penger på "up-cycling" av avfall.
Futurebuilt
Futurebuilt er byggeprosjekter i Oslo og omegn hvor utbyggere forplikter seg til å levere bygg med høyere kvalitet klimagassutslipp enn hva byggeforskrifter krever.
Byggalliansen har utarbeidet ti strakstiltak som aktører innenfor eiendomsbransjen vil kunne iverksette allerede nå. Listen er delt opp i to deler, første del er universale for alle i bransjen, mens del to er spesielt for nybygg og rehabiliteringer.
Universale tiltak for alle i bransjen:
- Miljøsertifisere organisasjonen, enten gjennom ISO 14001 eller Miljøfyrtårn. Bygg samtidig en intern kultur for å bruke sertifiseringen til stadig forbedring, slik at det ikke blir en sovepute som virker mot sin hensikt.
- Fjerne fossil oppvarming i bygget (olje og gass), også til topplast. Unntak er nødaggregater på for eksempel sykehus, hvis det ikke finnes gode alternativer.
- Kun kjøpe inn bygningsprodukter uten innhold av helse og miljøfarlige stoffer. Dette er et lovkrav (TEK10 og i Substitusjonsplikten, Produktkontrolloven §3a). Verktøy for å formulere funksjonskrav til dette finnes hos byggalliansen.
- Innføre miljøledelsessystem som for eksempel BREEAM-In-Use, gjøre en gjennomgang av hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig for bedring av byggene. Verktøyet kan gjerne brukes som et eget kartleggingsverktøy uten at man sertifiseres av en tredjepart.
- Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan brukes til; overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer for ansatte (eller birøkt som i Bjørvika i Oslo). Velg deretter det som gir beste utnyttelse ut fra lokalisering og prosjekttype.
Tiltak for nybygg og rehabiliteringer.
- Gå i tidlig dialog med arkitekt, rådgivere og entreprenører og vær tydelig på at det ønskes nye innovative løsninger som fremmer energieffektivitet, fleksibilitet, lavere klimagassutslipp og andre miljøkvaliteter, og sett av midler i budsjettet til dette.
- Krev at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller rivning, og tilstreber å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall.
- Bestille energibudsjett for beregnet reelt energibruk i tillegg til den obligatoriske beregningen som er påkrevet i byggesaks behandlingen. Energirådgiver må også dokumentere hvilke tiltak som er gjort for å få ned forventet reelt energibruk i drift av bygget.
- Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp. Produsenten må dokumentere utslipp gjennom EPD (Environmental Product Declaration ihht. ENNS 15804).
- Etterspørre fossilfri byggeplass. Her vil elektrisk drevne maskiner og utstyr også som regel være kostnadseffektivt for entreprenøren. Byggvarme bør være elektrisk eller fra fjernvarme i områder der det tilbys.
Mer bærekraftige bygg krever en investering av deg i dag, men denne investeringen lønner seg på sikt. Ved å søke støtte til prosjekter eller å delta på ENOVAs pilotprosjekter kan bedriftens investeringskostander reduseres.
Du kan søke om Grønt næringsbygglån til nybygg, rehabilitering, til enkelttiltak og for å energieffektivisere eksisterende bygg.
Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og trådte delvis i kraft i Norge i januar 2022. I henhold til taksonomien kan en økonomisk aktivitet kun regnes som bærekraftig dersom den bidrar vesentlig til minst ett av følgende mål:
- begrense klimaendringene
- tilpasning til klimaendringene
- beskytte vann og marine ressurser
- sirkulær økonomi
- hindre forurensing
- beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer
I tillegg kan aktiviteten ikke være til skade for noen av de andre miljømålene, og må oppfylle visse sosiale kriterier.
Selv om taksonomien kun medfører rapporteringsplikt for finansforetak, børsnoterte selskaper og bedrifter med 500 ansatte, vil også mindre bedrifter bli påvirket.
Virksomheter som omfattes av taksonomien vil stille krav til sine underleverandører om grønne løsninger. Ettersom alle finansforetak omfattes av taksonomien, vil den også legge føringer for utlån og investeringer.
Byggalliansen tilbyr veiledning i hvordan en kan planlegge og bestille BREEAM-NOR prosjekter slik bygget tilfredsstiller kravene i taksonomien. Ler mer om dette her.