Du skal kjøpe ny bolig om et par år - og vet at du trenger mer egenkapital. Hva er smart å gjøre? Betale ned på eksisterende boliglån eller spare?
Kristian Solbu, rådgiver i Sparebanken Møre forteller at han ofte får henvendelser fra kunder som kunne tenke seg å bytte bolig på sikt, som ønsker å se på mulighetene de har og kanskje få noen tips på veien.
- Kundene har jo ulik økonomi og det er viktig at man tar smarte valg slik at man setter seg i en posisjon til å få boligen man drømmer om, sier Kristian.
Hvordan skaffe egenkapitalen?
- Hvis du har en bolig i dag, men ønsker å kjøpe en ny i høyere prisklasse om et par år, er mitt råd at både nedbetaling av eksisterende lån og sparing på konto kan være smart. «Ja takk, begge deler» altså, forteller Kristian.
Er du under 34? Da kan Boligsparing for Ungdom være den beste sparemetoden for deg.
Fordel risikoen
For boligeiere med høy gjeld i forhold til boligens verdi, er rådet å prioritere å nedbetale en god del av gjelda. Når renten er lav er en generell anbefaling å nedbetale litt ekstra, og samtidig sette av litt til langsiktig sparing i fond.
- Prioriterer man kun bolig legger man alle eggene i en kurv, og man er prisgitt ett marked; boligmarkedet. Skulle det butte, står du litt bedre rustet om du også sparer i fond og aksjer, mener Kristian.
Bedre i bolig enn på konto
Nedbetaling av gjeld er smart sparing fordi renten på boliglånet som regel alltid vil være høyere enn sparerentene. Nedbetaling av gjeld gir derfor en høyere realavkastning enn å spare på en sparekonto.
- Skal det lønne seg å spare mens du har lån, bør du derfor spare i noe som gir deg høyere forventet avkastning – som langsiktig sparing i kombinasjonsfond eller aksjefond, forteller Kristian.
Lang- eller kortsiktig sparing
Sparing i fond har historisk sett gitt god avkastning, men er mer usikkert enn sparing på konto og fondene har mye svingninger som gjøre at verdien går opp og ned. Dette bør være langsiktig sparing med tidshorisont på 7-10 år og kanskje mer, og egner seg dårlig for kortsiktig sparing. Det finnes fond med lavere risiko og mindre svingninger, men forventet avkastning er ikke så mye høyere enn sikker sparing på konto.
- Tidshorisonten er viktig her, samt risikovilje. Skal boligkjøp skje om et par år anbefaler jeg derfor ikke fondssparing, men derimot er det glimrende for langsiktig sparing. For eksempel til pensjon, tipser Kristian.
Betal ned annen gjeld først
Har man kredittkortgjeld, forbrukslån eller andre lån med høy rente bør dette nedbetales først. Dette er fordi renta er høyere enn hva man får på sparekonto og hva man kan forvente å få i aksjemarkedet. Derfor bør det være et mål om å få innfridd disse så fort som mulig.
Spare til bolig ved å betale ned lån,
eller spare ekstra?
Kristian har 3 spørsmål du må ta stilling til:
1. Hva sparer du til?
Hvor mye egenkapital trenger du for å kjøpe drømmeboligen?
2. Når trenger du pengene?
Trenger du å spare mye fort, eller har du lengre tid på sparemålet ditt.
3. Hva er renten på lånet ditt, vs. rentene på sparekonto/avkastning i fond?
Dette vil fortelle deg hvor du får mest for pengene dine – også sett i lys av tidshorisonten.
Når du har klart for deg dette kan du bestemme deg for om det vil lønne seg for deg å sette pengene inn på lånet, eller spare.
Buffer til unnsetning
- Det er viktig å minne på at uansett hvordan man velger å spare så er det viktig å ha en solid bufferkonto for uforutsette utgifter. Det kan for eksempel være ting hjemme som går i stykker, helseutgifter eller bil som må på reparasjon. En solid bufferkonto vil gi deg trygghet i hverdagen, anbefaler Kristian.
Ta kontakt med din rådgiver
- Til slutt vil jeg anbefale alle til å ta en prat med rådgiveren sin for å skreddersy en god og realistisk spareplan frem mot ulike sparemål som bolig, hytte, bil - og ikke minst frem til pensjonsalder, avslutter Kristian.
