Som førstegangskjøper på boligjakt er det mange ting å holde styr på. Ikke minst er det mange ord og begrep du må forstå. Her skal du få litt hjelp på veien.
Boligform
Primærbolig: Det er boligen du har registrert som bosted i Folkeregisteret.
Sekundærbolig: Andre boliger om du har det - utenom primærboligen. Ikke fritidseiendom eller næringseiendom.
Selveier/selveierleilighet: Her eier du boligen selv, i motsetning til å eie boligen indirekte gjennom aksjeleilighet og andelsbolig/borettslag. Selveierleiligheter kan som regel selges, kjøpes, leies ut og belånes fritt. Dette er den mest tradisjonelle måten å eie bolig på i Norge.
Andelsbolig – borettslag: En andel i et borettslag gir deg bruksrett til en av borettslagets boliger. Borettslaget kan pantsette alle boligene i borettslaget og ta opp et samlet lån som blir fordelt som fellesgjeld på hver enkelt andelseier.
Aksjeleilighet: Er du på boligjakt i en av de store byene kan du støte på boligtypen aksjeleilighet. Denne boligformen er forløperen til borettslagene, men det er i dag ikke lov å stifte nye boligaksjeselskap. I stedet for en andel eier du her en aksje som gir deg rett til å leie en bestemt leilighet. Du blir medeier i boligaksjeselskapet og får medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene.
Festet tomt: Er boligen oppført på en festetomt betyr det at tomten er leid. Det vil si at det er inngått en leieavtale mellom grunneier og leietaker (fester). Leien betales som oftest som en årlig sum.
Konsesjon – odel: Er det knyttet konsesjon eller odel til en eiendom, må du også forholde deg til boplikt.
Boligareal
Areal: Oppgis i m² og beregnes ut fra det som er måleverdig areal. For at et areal skal være måleverdig må det minst være 1,90 m takhøyde og 60 cm bredde.
Bruksareal: Oppgitt som BRA og gir informasjon om hvor stor boligen er på innsiden av ytterveggene. Dette er summen av måleverdig areal i alle rom.
BRA deles opp i ulike kategorier:
BRA-i: Internt bruksareal - arealet innenfor boenheten
BRA-e: Eksternt bruksareal - alle rom utenfor boenheten, og som tilhører denne. For eksempel boder.
BRA-b: Innglasset balkong - areal av innglasset balkong, veranda eller altan når denne er tilknyttet boenheter.
Bruttoareal: Oppgitt som BTA. Dette er et utvendig mål av arealet. Det tilsvarer bruksarealet, men har i tillegg med det arealet tykkelsen på ytterveggene utgjør.
Boligfinansiering
Annuitetslån: Du betaler samme beløp hver måned. Beløpet består av både avdrag og renter. Til å begynne med er avdraget lite, mens rentedelen er stor. Etter hvert vil avdraget bli en større del av det månedlige beløp.
Medlåntaker: Den du skal ta opp lån sammen med kalles for medlåntaker, og er ansvarlig for å betjene lånet sammen med deg som hovedlåntaker. Dette er vanligvis en kjæreste, samboer, ektefelle eller et annet familiemedlem. Det er viktig å være klar over at en medlåntaker er ansvarlig for hele lånet og ikke kun sin andel. Får en medlåntaker betalingsproblemer vil den andre medlåntakeren bli ansvarlig for å betale hele beløpet.
Egenkapital: Når du skal kjøpe bolig er dette den delen av kjøpesummen du ikke må låne. Dette kan være oppsparte midler, gave/arv og lignende. Etter hvert som du betaler ned på lånet og boligen stiger i verdi, vil egenkapitalen din øke.
Belåningsgrad: Lånebeløpets størrelse som andel av boligens verdi. Oppgis som prosent. Ved beregning av belåningsgrad blir all gjeld på boligen tatt med, inkludert fellesgjelden i et borettslag.
Gjeldsgrad: Gjeld delt på samlet inntekt. Regnes som oftest for hele husholdningen.
Dokumentavgift: Ved overføring av eierskap til fast eiendom må du betale dokumentavgift til staten. Avgiften er i dag på 2,5 %. Når det gjelder leiligheter er det kun selveierleiligheter som regnes som fast eiendom. Derfor slipper du å betale dokumentavgift ved kjøp av borettslags- og aksjeleiligheter.
Pant/sikkerhet: Noe som stilles som sikkerhet for boliglån. At banken får pant i en bolig betyr at de får rett å selge boligen for å få tilbake pengene sine, om du ikke klarer å betjene lånet ditt.
Tilleggssikkerhet: De vanligste formene for tilleggssikkerhet er kausjon og sikkerhet i annen eiendom (også kalt realkausjon).
Kausjon: Kausjon innebærer at en annen person forplikter seg til å betale lånet ditt om du ikke klarer å betjene det selv. Vanligvis er det et familiemedlem som stiller som kausjonist. Personen kan enten kausjonere for hele lånebeløpet eller en del av det.
Sikkerhet i annen eiendom/realkausjon: Banken får pant i en fast eiendom som ikke tilhører lånekunden. Blir ikke renter og avdrag betalt som avtalt, kan banken selge eiendommen som er stilt som pant for å dekke gjelden.
Tinglysing: Dette betyr å registrere rettigheter og avtaler som er inngått. Bankene må tinglyse at de tar pant i bolig for at pantet skal bli gyldig.
Heftelse: Tinglyste forpliktelser og vanligvis knyttet til fast eiendom. Det kan være at boligen er stilt som sikkerhet for lån, borett, forkjøpsrett og lignende.
Grunnbok: Et register over all fast eiendom i Norge. Alle heftelser på en eiendom blir ført inn her. Dette gjelder blant annet hvem som er eier av eiendommen og lån den er stilt som pant for.
Gårdsnummer/bruksnummer: Forkortes som Gnr/Bnr. Dette er et nummereringssystem for eiendommer og er unik for hver enkelt bolig. Hver kommune har et bestemt antall gårdsnummer, og de er igjen delt inn i bruksnummer. Under bruksnumrene kan det etableres festenummer.
Seksjonsnummer: Nummeret på boligen i en eierseksjon. Alle selveierboliger har et seksjonsnummer.
